Ei vane er ei handling som blir gjentatt regelmessig utan at ein tenkjer på det. Det er ein automatisk respons som kan opplevast som trygg og gir deg ei form for stabilitet, utan at ein er bevisst eller klar over at handlinga skjer. Vanar spelar ei avgjerande rolle for livsstilen vår, til dømes kva vi et, korleis vi søv, stressnivået vårt og kva vi brukar tida vår på. Vi har både gode og dårlege vanar, og derfor er vaneendring eit viktig tema for å betre helsa (3)
Her har du fem grunnleggande steg for vaneendring
1. Bevisstgjering
For å endre ei vane må du bli bevisst på dine vanar og uvanar. Det er først når du blir oppmerksam på handlingane dine du kan begynne og ta kontroll.
2. Motivasjon
Du må ha eit ønskje og motivasjon til å prioritere annleis. Har du ein klar tanke om kvifor du vil endre ei vane, blir gjennomføringa eklare.
3. Bytte ut ei vane med ei anna
Ønskjer du å slutte å snuse? Kan det vere hensiktsmessig å starte med noko anna. Det kan vere at du begynner å trene samstundes med at du sluttar å snuse.
4. Konsekvent
Du må vere konsekvent over tid slik at endringar blir ein vane. For å oppnå varige helserelaterte vaner, må du ha tolmod og starte med små endringar. Det tar mellom 2-5 månader før slike vaner blir fullt implementert. (4)
5. Ta færre val
Har du gode grunnleggande vanar, slepp du bruke tid og tankekraft på val du allereie har bestemt. Det seiast at 40 til 50 % av det vi gjer i kvardagen går på autopilot. Du pussar tenner, knyter sko og kjem deg ut døra utan å bruke unødvendig hjernekapasitet (2) Derfor bør vi forme livet slik at vi kan ta færre val.
Forutbestemte vaner | Fordel |
Legg deg kl. 22:00 kvar dag | Ingen val må takast – meir opplagt |
Legg fram klede dagen før | Bruk mindre tid på morgonen – valet er allereie tatt |
Vekeshandling | Tidssparande - økonomisk – lettare å ta sunnare val |
Tidsavklart trening saman andre | Sosialt – fast avtale gjer at du slepp å ta eit val |
Gåtur kvar måndag kl. 20:00 | Egentid – meir mosjon |
Ubevisste vaner | Ulempe |
Ingen fast plan når du legger deg | Større sannsynlighet for at du legger deg seinere = trøtt |
Aldri tilrettelagt kle og lunsj kvelden før | Meir stress – mindre tid på morgon – fleire val |
Handle middag sporadisk utan plan | Fleire handleturar - dyrare – større sjanse for å veljer usunn mat |
Ingen tidsavklart trening eller avtale | Lettare å velje bort trening – andre avtalar kan komme i vegen |
Ingen faste dagar for gåtur | Det vil bli færre turer – mindre eigentid – mindre friskluft |
Å leve på autopilot er energisparande, men det har både positive og negative sider. Den negative effekten er at du sklir gjennom livet utan å reflektere, og dermed kan ha uvanar som gjer kvardagen stressande eller påverkar helsa di negativt. Gjer du det same som i går, vil du få same resultat som i går. For å oppnå endring må du gjere noko annleis
Ein av dei største fallgruvene er å tru at endringar skal skje raskt. Ingen diett er evigvarande; det ligg i namnet. Diettar er noko du gjer i ein periode, men målet er å innføre endringar som du kan oppretthalde gjennom heile livet. Det handlar om å finne vanar og rutinar som passar inn i kvardagen din og som du kan leve med på lang sikt, utan å føle at det er for krevjande eller urealistisk. Ønskjer du å endre livsstil frå inaktiv til aktiv, må du ta alle trappetrinna. Start med å ta på deg joggesko kvar måndag og gå ut døra. Neste steg kan vere å gå til postkassa. Deretter kan du auke distansen eller tida etter kvart. Målet er ikkje distanse eller tempo, men å bevege deg kvar veke og gjere det til ein vane. Går du tur kvar måndag i fleire år, blir det ein integrert del av livet ditt. Mykje betre enn å jogge annakvar dag i tre veker og stoppe fordi det vart for mykje.
Ein heilt anna tankevekkjar er tankens kraft, men kva meiner vi med det? Korleis du tenkjer om deg sjølv spelar inn på kva val du tek. Tenker du at du er ein lat sofagris, forblir det din identitet. Ser du deg sjølv som ei ung og sprek forelder som prioriterer eigen helse, er det stor sannsynlege at du forblir aktiv og har god helse. (1) Ønskjer du å lese meir om dette kan du lese boka Atomic habits.
Vi håper at du no sit igjen med refleksjonar som kan gjere deg betre rusta til å ta gode og varige helsevanar