Korleis betre sjølvbiletet ditt

For å betre sjølvbiletet ditt er det viktig å forstå forskjellen mellom sjølvbilete, sjølvfølelse og sjølvtillit. Desse blir ofte forveksla med kvarandre, men dei har alle stor betydning for vår mentale helse. Du kan ha låg sjølvkjensle og høg sjølvtillit, eller ein god dose av begge delar, medan nokre kan ha både låg sjølvkjensle og låg sjølvtillit. Ved å dykke djupare inn i desse begrepa, kan du lære korleis du kan styrke sjølvbiletet ditt for betre livskvalitet og helse.

Kva er sjølvbilete? 

Kva ein tenkjer om seg sjølv som person og kva verdi ein opplever å ha, har betydning for eige sjølvbilete. Sjølvbiletet er viktig for at ein skal ha god livskvalitet og helse. Med eit godt sjølvbilete er det lettare å stå i sjukdom, motgang og livsutfordringar. 

Kva er forskjellen på sjølvfølelsen og sjølvtillit? 

Sjølvbilde.png

Sjølvtillit er den tilliten ein har til at ein skal kunne utføre ei bestemt oppgåve. Sjølvtillit er ferskvare, og dersom ein for eksempel er vekke frå jobb ein periode, kan ein oppleve at tilliten ein har til at ein skal kunne utføre oppgåvene sine godt nok, vert redusert. Det betyr ikkje at det er sant, men det kan kjennast slik. Sjølvtillit handlar mykje om meistringstru – at vi har trua på at vi skal få det til. 

Sjølvfølelsen handlar meir om den indre kjensla ein har til seg sjølv, og handlar om at ein innerst inne kjenner seg verdifull og trygg på seg sjølv som ein er utan å måtte prestere. Sjølvfølelsen kan vere positiv: «Eg er ein snill og god person» eller negativ: «Eg er håplaus». Kvifor er det viktig å arbeide med å betre sjølvbiletet? Du blir kva du tenkjer. Går du rundt dag etter dag med eit negativt bilete av deg sjølv, har det konsekvensar. Etter kvart kan lågt sjølvbilete og negativt sjølvsnakk påverke både kjenslene dine og fysisk form. Blant anna tristheit, angst, skam og sinne. Samtidig kan du kjenne på slitenheit, lite energi eller anspentheit. 

Eksempel på faktorar som påverkar sjølvbiletet: 

  • Den indre dialogen – er du raus, støttande og vennleg med deg sjølv? 
  • Krava og standardane du har til deg sjølv, er dei altfor høge – umogleg å nå? 
  • Legg du lista på eit nivå du faktisk kan meistre? Meistringsopplevingar er viktig for sjølvbiletet. 
  • Dei gode eigenskapane våre som det å vere omsorgsfull, engasjert, ansvarleg o.l. har også ei slagside når vi gjer for mykje av det. Det kan føre til at vi ikkje klarer ta vare på oss sjølv godt nok. 
  • Grensesetting – set du grenser for deg sjølv? Det handlar om å ta seg sjølv på alvor. 
  • Korleis ein tar imot ros har betydning for sjølvbiletet. Sei du takk og tek det til deg, eller avviser du dei gode orda? 
  • Prioriterer du eigenomsorg? Det treng ikkje vere så omfattande, eit kvarter om dagen kan vere nok.
  • Det å gjennomføre noko du har bestemt deg for er positivt for sjølvbiletet. 
  • Å vere ein del av eit fellesskap er godt for sjølvbiletet, så inviter nokon med på tur, ta ein kaffi med ein venn eller prioriter ein sosial aktivitet.

Utvid komfortsona

Kor ofte tenkjer du på komfortsona di? Ordet «komfortsona» er beskrivande i seg sjølv fordi det handlar om kor komfortabel du er. Utanfor komfortsona føler du deg ukomfortabel. For å utvide di trygge sone må du ut av komfortsona og inn i det ukjente. Du har kanskje høyrt det før: «gjer meir av det som skremmer deg». Og du vil auke sjølvtilliten og oppleve meistring. Kva som er ukomfortabelt er individuelt. Det som er naturleg og trygt for nokon, kan kjennast skummelt ut for andre.

Ønskjer du å utvide komfortsona di? 

Døme på situasjonar der det å gå ut av komfortsona kan bidra til å styrke meistringskjensla:

  1. Synest du det er ubehageleg å seie meiningane dine? Prøv på neste møte eller i neste diskusjon med ein venn å fortelje kva du meiner om ei sak: «Eg er ikkje einig i dette fordi…».
  2. Ønskjer du å reise på tur aleine? Start med små turar i Noreg, ta Bergensbana eller ein bytur til London. Snart føler du deg trygg nok til å reise til andre sida av verda.
  3. Unngår du treningssenter fordi du synest det er skummelt? Første steg er å besøke nettsida, neste steg er å avtale med ein PT som viser deg rundt. Neste steg er å bli trygg på eit treningsapparat. Plutseleg er tanken om at treningssenter er skummelt heilt fjern.
  4. Er det nokon du har lyst til å bli betre kjent med? Send ei melding på Facebook og spør om de skal gå ein tur eller ta ein kaffe. Det verste som kan skje er at du får eit nei. Det beste som kan skje er at du får eit nytt bekjentskap som kan berike livet ditt.
  5. Er du ein som set begrensingar for deg sjølv i yrkeslivet? Kan du ta små steg i ei retning du synest er spennande, ta eit kurs, tørre å ta din plass i det neste møtet, eller skrive den søknaden på den stillinga du ønskjer.

Korleis kan du betre sjølvbiletet ditt

komfortsone.png

Det er ikkje komfortabelt å vere ukomfortabel, men etter kvart vil det ukomfortable bli din nye kvardag. Grensene for kva du trudde var mogleg vil utvide seg, som igjen fører til at ditt moglegheitsrom blir større. Sluttresultatet kan vere at du kjenner på ein meistringskjensle som igjen bidrar til betre sjølvtillit og sjølvfølelse. 

Viktig å merke seg

Vi er ikkje skapt for å vere langt utanfor komfortsona i lang tid eller på mange felt samtidig. Vi menneske treng å føle oss trygge for å samle krefter til vekst. Derfor bør du ikkje kaste deg ut i kvar utfordring til ein kvar pris, husk å ta vare på deg sjølv i prosessen.

Meistringstru


Albert Bandura sin teori om «Self-efficacy» handlar om trua på eigen evne til å organisere og utføre dei nødvendige handlingane for å handtere ulike situasjonar. Bandura hevder at det er fire steg til betre tru på eigen meistringsevne

  1. Meistringsopplevingar: Når vi prøver nye ting og lukkast, får vi meir tru på oss sjølve. Små suksessar kan gjere oss tryggare på eigne evner.
  2. Vikarierande erfaringar: Når vi ser andre lukkast, spesielt dei som liknar på oss, trur vi meir på at vi kan klare det same.
  3. Verbal overtyding: Oppmuntring frå andre kan gjere oss meir motiverte og sikre på at vi kan lukkast. Positive ord frå ein coach, vener, familie eller kollegaer kan vere veldig hjelpsame.
  4. Fysiologisk og emosjonell tilstand: Korleis vi føler oss fysisk og emosjonelt påverkar trua på eigne evner. Å handtere stress og negative kjensler kan gjere oss betre på å meistre utfordringar.

Endring tar tid, men det er mogleg å skape eit betre bilete av seg sjølv. Låg sjølvfølelse kan vere ein av årsakene til at du kjenner deg underlegen eller er misfornøgd med noko i livet. Målet er at du ikkje er avhengig av å søke bekreftelse utanfor, men kjenne på at du er god nok som du er. Kognitive åtferdsterapeutar og psykologar kan bidra til å rettleie deg i denne prosessen. Ofte er dette ein del av rehabiliteringsprosessen her på Muritunet. Vi håper råda kan hjelpe deg på din veg til eit betre sjølvbilete.


Referanse: 


Nettsider: 

Celestine, N., PhD. (2024, September 18). 4 Ways to Improve and Increase Self-Efficacy. PositivePsychology.com. https://positivepsychology.com...

Psykologvirke. (2024, October 7). Forskjellen på selvtillit, selvfølelse og selvbilde - Psykologvirke. Privat Psykolog Oslo Sentrum - Psykologvirke. https://psykologvirke.no/terap... 


Bøker: 

Berge, Torkil, og Arne Repål. Den indre samtalen. 3. utgave / 3. opplag 2013. 

Egeland, Rebekka Th., og Carina Poulsen. Hverdagspsyk - hvorfor har jeg det sånn? : hjelp til å stå i motgang. Innbundet, 2016.

Fennell, Melanie. Å bekjempe lav selvfølelse. 1. utgave 2007 / 5. opplag 2019.

Haukedal, Trond. Solstråleboken. 2014.

Vil du vite meir om rehabilitering?

Rehabilitering hjelper personar med å gjenvinne fysisk, psykisk og sosial funksjon etter sjukdom eller skade. Tilbodet inkluderer dag- og døgnopphald, med fokus på heilskapleg helse gjennom fysisk aktivitet, kosthaldsrettleiing og kognitive endringsprosessar. Målet er å auke livskvaliteten og funksjonsevna til kvar enkelt pasient.