For å betre sjølvbiletet ditt er det viktig å forstå forskjellen mellom sjølvbilete, sjølvfølelse og sjølvtillit. Desse blir ofte forveksla med kvarandre, men dei har alle stor betydning for vår mentale helse. Du kan ha låg sjølvkjensle og høg sjølvtillit, eller ein god dose av begge delar, medan nokre kan ha både låg sjølvkjensle og låg sjølvtillit. Ved å dykke djupare inn i desse begrepa, kan du lære korleis du kan styrke sjølvbiletet ditt for betre livskvalitet og helse.
Kva ein tenkjer om seg sjølv som person og kva verdi ein opplever å ha, har betydning for eige sjølvbilete. Sjølvbiletet er viktig for at ein skal ha god livskvalitet og helse. Med eit godt sjølvbilete er det lettare å stå i sjukdom, motgang og livsutfordringar.
Sjølvtillit er den tilliten ein har til at ein skal kunne utføre ei bestemt oppgåve. Sjølvtillit er ferskvare, og dersom ein for eksempel er vekke frå jobb ein periode, kan ein oppleve at tilliten ein har til at ein skal kunne utføre oppgåvene sine godt nok, vert redusert. Det betyr ikkje at det er sant, men det kan kjennast slik. Sjølvtillit handlar mykje om meistringstru – at vi har trua på at vi skal få det til.
Sjølvfølelsen handlar meir om den indre kjensla ein har til seg sjølv, og handlar om at ein innerst inne kjenner seg verdifull og trygg på seg sjølv som ein er utan å måtte prestere. Sjølvfølelsen kan vere positiv: «Eg er ein snill og god person» eller negativ: «Eg er håplaus». Kvifor er det viktig å arbeide med å betre sjølvbiletet? Du blir kva du tenkjer. Går du rundt dag etter dag med eit negativt bilete av deg sjølv, har det konsekvensar. Etter kvart kan lågt sjølvbilete og negativt sjølvsnakk påverke både kjenslene dine og fysisk form. Blant anna tristheit, angst, skam og sinne. Samtidig kan du kjenne på slitenheit, lite energi eller anspentheit.
Eksempel på faktorar som påverkar sjølvbiletet:
Kor ofte tenkjer du på komfortsona di? Ordet «komfortsona» er beskrivande i seg sjølv fordi det handlar om kor komfortabel du er. Utanfor komfortsona føler du deg ukomfortabel. For å utvide di trygge sone må du ut av komfortsona og inn i det ukjente. Du har kanskje høyrt det før: «gjer meir av det som skremmer deg». Og du vil auke sjølvtilliten og oppleve meistring. Kva som er ukomfortabelt er individuelt. Det som er naturleg og trygt for nokon, kan kjennast skummelt ut for andre.
Døme på situasjonar der det å gå ut av komfortsona kan bidra til å styrke meistringskjensla:
Det er ikkje komfortabelt å vere ukomfortabel, men etter kvart vil det ukomfortable bli din nye kvardag. Grensene for kva du trudde var mogleg vil utvide seg, som igjen fører til at ditt moglegheitsrom blir større. Sluttresultatet kan vere at du kjenner på ein meistringskjensle som igjen bidrar til betre sjølvtillit og sjølvfølelse.
Vi er ikkje skapt for å vere langt utanfor komfortsona i lang tid eller på mange felt samtidig. Vi menneske treng å føle oss trygge for å samle krefter til vekst. Derfor bør du ikkje kaste deg ut i kvar utfordring til ein kvar pris, husk å ta vare på deg sjølv i prosessen.
Albert Bandura sin teori om «Self-efficacy» handlar om trua på eigen evne til å organisere og utføre dei nødvendige handlingane for å handtere ulike situasjonar. Bandura hevder at det er fire steg til betre tru på eigen meistringsevne
Endring tar tid, men det er mogleg å skape eit betre bilete av seg sjølv. Låg sjølvfølelse kan vere ein av årsakene til at du kjenner deg underlegen eller er misfornøgd med noko i livet. Målet er at du ikkje er avhengig av å søke bekreftelse utanfor, men kjenne på at du er god nok som du er. Kognitive åtferdsterapeutar og psykologar kan bidra til å rettleie deg i denne prosessen. Ofte er dette ein del av rehabiliteringsprosessen her på Muritunet. Vi håper råda kan hjelpe deg på din veg til eit betre sjølvbilete.
Nettsider:
Celestine, N., PhD. (2024, September 18). 4 Ways to Improve and Increase Self-Efficacy. PositivePsychology.com. https://positivepsychology.com...
Psykologvirke. (2024, October 7). Forskjellen på selvtillit, selvfølelse og selvbilde - Psykologvirke. Privat Psykolog Oslo Sentrum - Psykologvirke. https://psykologvirke.no/terap...
Bøker:
Berge, Torkil, og Arne Repål. Den indre samtalen. 3. utgave / 3. opplag 2013.
Egeland, Rebekka Th., og Carina Poulsen. Hverdagspsyk - hvorfor har jeg det sånn? : hjelp til å stå i motgang. Innbundet, 2016.
Fennell, Melanie. Å bekjempe lav selvfølelse. 1. utgave 2007 / 5. opplag 2019.
Haukedal, Trond. Solstråleboken. 2014.
Rehabilitering hjelper personar med å gjenvinne fysisk, psykisk og sosial funksjon etter sjukdom eller skade. Tilbodet inkluderer dag- og døgnopphald, med fokus på heilskapleg helse gjennom fysisk aktivitet, kosthaldsrettleiing og kognitive endringsprosessar. Målet er å auke livskvaliteten og funksjonsevna til kvar enkelt pasient.